Siste nytt
I en spørreundersøkelse blant pushvarsel-mottakere svarte 53 prosent at varslene rett og slett irriterte dem. 49 prosent sa de ble distrahert, 39 prosent at varslene kom på feil tidspunkt, og 24 prosent at de var irrelevante.
Den naturlige reaksjonen er å gjøre det vi alle gjør på et tidspunkt: skru dem av. Alle, helt.
Men det funker ikke som du tror
I en kontrollert studie publisert i 2024 ble 205 deltakere bedt om å skru av alle pushvarsler i én uke. Dataene ble logget objektivt rett fra telefonene deres.
Resultatet var overraskende: ingen reduksjon i hvor ofte deltakerne sjekket telefonen. Ingen reduksjon i samlet skjermtid. Ingen målbar endring i opplevd produktivitet eller distraksjon.
Det eneste som endret seg, var at brukerne følte at telefonbruken deres ble mer bevisst. De plukket den opp fordi de ville, ikke fordi telefonen ba dem.
Det er en viktig nyanse. Problemet er ikke nødvendigvis varslene i seg selv — det er at de fleste varsler du får, ikke er verdt å bli avbrutt for.
Hvorfor avbrytelser koster mer enn du tror
Jørn Kippersund, legevaktsjef og foredragsholder om innbokskontroll, har forklart det slik: når et pushvarsel kommer inn, tvinges hjernen til et «kontekstbytte». Du må hente frem informasjonen i arbeidsminnet for å tolke varselet — og deretter bruke tid og energi på å komme tilbake til det du holdt på med.
En studie av Stothart og kolleger fra 2015, publisert i Journal of Experimental Psychology, viste at deltakere som mottok pushvarsler under en konsentrasjonsoppgave gjorde målbart flere feil — selv om de ikke engang så på telefonen.
Det er det som er det egentlige problemet: ikke at vi ser varselet, men at hjernen uansett må forholde seg til at det kom.
Det handler om signal-til-støy
Når 95 prosent av varslene dine er ting du egentlig ikke trenger å vite akkurat nå, drukner de fem viktige prosentene i mengden. Til slutt skrur du av alt — og går glipp av sakene du faktisk bryr deg om.
Den smarte løsningen er ikke «av eller på». Den er å innstille seg slik at bare det som faktisk betyr noe for deg, slipper gjennom.
Slik kan du tenke når du rydder
Tre praktiske spørsmål når du går gjennom varselsinnstillingene på telefonen:
- Hvis dette varselet kommer mens jeg er midt i noe — vil jeg da ønske å bli avbrutt? Hvis svaret er «nei, det kan vente til jeg sjekker selv», skru det av.
- Er varselet aktuelt for meg, eller bare for «noen»? En app som varsler om alle nyheter er som en radio som spiller alle sanger. Du vil ha det som er ditt.
- Hvor ofte er riktig frekvens? Mange apper lar deg velge mellom umiddelbart, daglig oppsummering eller ukentlig. For mange tema er én samlet oppsummering bedre enn femten enkeltvarsler.
Siste nytt og det som faktisk betyr noe
Det er nettopp dette Siste nytt er bygd for. I stedet for å vise alt fra alle, velger du nøkkelord som betyr noe for deg — bransjen din, lokalsamfunnet ditt, et politisk tema, et lag, en aktør i markedet.
Og du bestemmer selv tempoet: push når noe nytt skjer på dine nøkkelord, eller en daglig AI-briefing kl 07 og 19 som samler det viktigste på ett sted.
Resultatet er en innboks som faktisk er verdt å åpne — uten støyen som gjorde at du ville skrudd alt av i utgangspunktet.
Kilder
- VWO Engage push-undersøkelse, gjengitt i Push Notifications Statistics 2025, Business of Apps. businessofapps.com
- Beyond the Buzz: Investigating the Effects of a Notification-Disabling Intervention on Smartphone Behavior and Digital Well-Being (2024), Media Psychology, Taylor & Francis. Randomisert kontrollert studie, N=205. tandfonline.com
- Stothart, Mitchum & Yehnert (2015): The attentional cost of receiving a cell phone notification, Journal of Experimental Psychology: Human Perception and Performance.
- Jørn Kippersund sitert i VG Partnerstudio: Derfor bør du skru av pushvarslene på telefonen. vg.no