Siste nytt
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser noe de fleste av oss kjenner igjen: Vi henter ikke nyhetene fra ett sted lenger. Vi henter dem fra mange.
Spørsmålet er om det faktisk gir oss bedre oversikt — eller bare flere apper å sjekke.
Det som skjer akkurat nå
SSB la i mai fram Norsk mediebarometer 2025, undersøkelsen som har kartlagt nordmenns mediebruk hvert år siden 1991. Et av de tydeligste funnene handler om hvor mange steder vi henter nyheter fra.
Inkluderer vi sosiale medier, bruker 62 prosent av befolkningen tre eller flere nyhetskilder en gjennomsnittsdag. Bare av aviser, radio og TV er andelen 42 prosent. Med andre ord: De fleste av oss sjekker ikke én kilde — vi sjekker en håndfull, hver eneste dag.
Samtidig flytter tyngdepunktet seg. Nettavisene vokser: Fra 58 prosent som leste nettaviser daglig i 2024, til 61 prosent i 2025. I snitt bruker vi en halvtime hver dag på dem. Sosiale medier som nyhetskilde har derimot stått på stedet hvil rundt 57 prosent de siste tre årene.
Forskjellene mellom generasjonene er store. Blant 16–24-åringene bruker 81 prosent sosiale medier som nyhetskilde daglig, mens bare 42 prosent leser nettaviser. De mellom 45 og 66 år er de ivrigste nettavislesere. Og blant de eldste faller papiravisen raskt — andelen 67–79-åringer som leser papiravis daglig sank fra 41 prosent i 2024 til 32 prosent i 2025.
Felles for alle: Kilden endrer seg, men behovet for å følge med gjør det ikke.
Hvorfor vi ender opp med så mange kilder
Det er sjelden et bevisst valg. Det skjer fordi ingen enkelt kilde dekker alt du bryr deg om.
VG har de store sakene, men kanskje ikke den lokale. E24 har økonomien, men ikke det som skjer i nabolaget ditt. NRK har bredden, men ikke alltid vinkelen du leter etter. Så du legger til en kilde. Og en til. Helt til du har fem apper og en følelse av at du fortsatt går glipp av noe.
Det er her det blir slitsomt. Tre eller flere kilder hver dag betyr tre eller flere feeder å skrolle, tre eller flere forsider designet for å holde på deg lengst mulig. Du bruker mer tid, men sitter ikke nødvendigvis igjen med mer av det som faktisk betyr noe for deg.
Problemet er ikke for få kilder. Det er for lite filter
De fleste trenger ikke flere nyheter. De trenger en bedre måte å fange opp de riktige på.
Tenk på hva du faktisk vil følge med på. Kanskje det er renta og boligmarkedet. Kanskje arbeidsgiveren din, bransjen din, eller et lokalt veiprosjekt. Kanskje et lag, en sak i rettsvesenet, eller noe som angår familien din.
Det er en liten del av alt som publiseres hver dag — men for å være sikker på å få det med deg, ender du opp med å skanne hele forsiden hos flere medier. Det er som å lese hele avisen for å finne de tre setningene du var ute etter.
Slik gjør Siste nytt det enkelt
Siste nytt samler sakene fra norske redaksjoner — NRK, VG, Aftenposten, E24 og flere — i én feed. I stedet for å hoppe mellom apper, følger du nøkkelordene dine på tvers av kildene på ett sted.
Du skriver inn det du vil følge med på. Får push når noe nytt skjer, og en samlet AI-briefing morgen og kveld om akkurat dine tema. Resten av tiden slipper du å tenke på det.
Du mister ikke bredden — sakene kommer fortsatt rett fra redaksjonene, med tydelig kilde, så du kan klikke deg videre til hele artikkelen når du vil. Du slipper bare jobben med å lete dem opp fem steder.
Tre kilder hver dag trenger ikke bety tre apper å sjekke. Det kan bety én feed, satt opp av deg.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, «Norsk mediebarometer 2025» (publisert mai 2026).